Toyota Caldina – Tekniske spesifikasjoner for alle generasjoner

Caldinas 15-årige produksjonsløp gjennomgikk tre distinkte plattformskifter: T190 (1992–1997), T210 (1997–2002) og T240 (2002–2007). Første generasjon etablerte konseptet som en kompakt stasjonsvogn med bred motorisering, inkludert dieselalternativer som var uvanlige i Toyotas japanske lineup. Ansiktsløftet i 1996 utvidet variantutvalget til 22 konfigurasjoner, den største bredden i modellens historie. Overgangen til T210-plattformen i 1997 representerte høydepunktet for ytelse, med toppvarianter som leverte 260 hk – en effekt som holdt seg konstant gjennom de neste ti årene. Diesel forsvant etter 2002, da tredje generasjon konsentrerte seg utelukkende om bensinmotorer. Automobilisto-arkivet inneholder 6 brosjyrer fra perioden 2000–2005, som dokumenterer modellens siste fase. Totalt dokumenterer databasen 72 varianter, med et samlet effektspenn fra 73 til 260 hk. Caldina ble aldri erstattet av en direkte etterfølger, og stasjonsvognkonseptet ble gradvis overtatt av Toyotas crossover-modeller.

Caldina var primært utviklet for det japanske hjemmemarkedet, hvor kompakte stasjonsvogner har hatt sterk tradisjon. Modellen ble aldri offisielt importert til Norge eller Europa, men har likevel funnet en nisje gjennom privatimport fra Japan. Norske entusiaster har særlig verdsatt de høyeffektive GT-T-variantene med turbomotorer, som tilbød ytelse langt over standard familiestasjonsvogner. Caldinas praktiske karosseri kombinert med sportsmotorer har gitt den en kultfølge blant importbilinteresserte.