Volkswagen Taro – Tekniske spesifikasjoner

Volkswagen Taro har bare én generasjon å vise til, og det forteller mye om hvordan modellen kom til: VW manglet en konkurransedyktig pickup i Europa på slutten av 1980-tallet, og løsningen ble et samarbeid med Toyota. Resultatet var i realiteten en Hilux med VW-logo, produsert fra 1989 til 1997 uten noen strukturell nyutvikling i løpet av perioden. Totalt teller Automobilisto-databasen 21 varianter fordelt på tre karosseriformer – enkeltcab, 1,5-cab og dobbeltcab – som dekket både rene arbeidsbehov og mer familievennlig bruk med ekstra sitteplass. Motorprogrammet spente fra 79 til 114 hestekrefter, tilgjengelig med både diesel- og bensinmotorer, noe som gjenspeiler pickupens rolle som arbeidsredskap der driftsøkonomi og pålitelighet betydde mer enn ytelse. Fordi det aldri kom en oppfølger eller en ny generasjon under Taro-navnet, endte modellen sin livssyklus akkurat der Hilux-generasjonen den var basert på selv gjorde et generasjonsskifte. Det gjør Taro til et tidsavgrenset kapittel i VWs historie snarere enn en langsiktig modellsatsing, men samtidig et kapittel med solid teknisk fundament arvet fra Toyota. For dagens bruktmarked betyr denne ene, stabile generasjonen at kjøpere vet nøyaktig hva de får – ingen forvirring om ulike plattformer eller store tekniske sprang å vurdere før man kjøper.

Taro ble aldri solgt nytt i noe stort volum i Norge, og modellen dukker i dag primært opp som bruktimport eller sjeldne enkelteksemplarer. For verdibevisste kjøpere er den mest interessant nettopp fordi Hilux-arven gir tilgang på velprøvde komponenter og et modent bruktmarked for deler, selv uten et eget norsk forhandlernett i sin tid.