Velg en modell eller angi egne verdier, velg et ladescenario, og se den reelle kostnaden per 100 km — hjemmestrømprisen hentes fra Destatis' offisielle husholdningsgjennomsnitt, med alle fire scenarier sammenlignet.
Lading trekker alltid mer energi fra nettet enn det som til slutt havner i batteriet — AC-lading taper omtrent 12 %, DC omtrent 7 %, til varme og omdanning. Kalkulatoren tar hensyn til dette: energi trukket = energi til batteriet / virkningsgrad, så prisen du betaler gjenspeiler det som faktisk forlater stikkontakten, ikke bare det batteriet fikk.
Hjemmeprisen bruker som standard Destatis' offisielle husholdningsgjennomsnitt for strøm (tabell 61243) — et reelt, uavhengig publisert tall, som likevel blander alle avtaler på markedet, inkludert eldre og dyrere kontrakter. Offentlig AC-, DC- og hurtigladepriser har ingen tilsvarende offentlig datakilde (ladeoperatører setter sine egne, fragmenterte priser), så de forblir redigerbare typiske gjennomsnitt.
Fordi lading ikke er 100 % effektivt. AC-lading (via ladeboks) taper omtrent 12 % av energien som trekkes fra nettet til varme og omdanning; DC-hurtiglading taper omtrent 7 %. Kalkulatoren beregner alltid kostnaden ut fra energien som faktisk trekkes fra nettet, ikke bare det som når batteriet — ellers ville tallet undervurdert din reelle strømregning.
Vanligvis 1,4-1,5 ganger dyrere per 100 km, hovedsakelig fordi hurtigladeoperatører tar en høyere pris per kWh (ofte 0,55-0,79 €/kWh) sammenlignet med en hjemmestrømavtale (rundt 0,40 €/kWh i offisielt gjennomsnitt) — DC-lading er også noe mindre effektivt enn AC, som legger til et lite ekstra gap.
I nesten alle tilfeller ja, ved lading hjemme eller offentlig AC — selv det offisielle husholdningsstrømgjennomsnittet blir billigere per 100 km enn bensin ved typisk forbruk. Hurtiglading reduserer dette gapet eller kan til og med lukke det, avhengig av gjeldende drivstoff- og strømpriser, som er hvorfor det å sammenligne ditt faktiske ladescenario betyr mer enn en generell påstand om elbil versus bensin.