Hva du finner her
Arkivsider år for år med brosjyre-PDFer, nøkkelspesifikasjoner og lenker til relaterte modeller.
Denne samlingen inneholder 17 brosjyrer av Citroën CX fra 1974 til 1989. Originalkataloger fra forhandlere i fem europeiske markeder dokumenterer hele modellserien: CX-sedanen, CX 25 D, Break, GTi og versjonene Reflex og Athena. For bilhistorikere, forskere og entusiaster gir dette arkivet en verdifull ressurs for å forstå CX:ens utvikling og kommersielle tilstedeværelse gjennom produksjonsperioden.
Arkivsider år for år med brosjyre-PDFer, nøkkelspesifikasjoner og lenker til relaterte modeller.
Originale produsentmaterialer dokumenterer utstyr og tilvalg nøyaktig slik de ble tilbudt.
Bruk søk eller årsleseren nedenfor. Hvert brosjyrekort lenker til full PDF-nedlasting.
Åpne et år for å se detaljer og laste ned brosjyren.
I det norske markedet ankom CX med 2,0-liters motor på 101 hestekrefter, konstruert for å takle fjellveier og kystvær. Hydropneumatisk fjæring ga en kjørekomfort som var helt ny for nordiske kjøpere, og rustbeskyttelsen møtte høye norske standarder. Motorisering og utstyr tilpasset nordisk vinter kom etterhvert.
Hydropneumatisk fjæring var kjernen i CX-konseptet fra 1975: et system som justerte dempingen elektronisk og holdt karosseriet stabilt selv på ujevn veg. Tversmontert 2.0-liters motor med 101 hk ga tilstrekkelig kraft for norske forhold, mens den lavere motorvarianten på 1.6 liter appellerte til kostnadsbetingste. Systemet var robust nok for både fjellveger og bytrafikk.
Utvalget for 1976 bestod av salongversjon og stasjonsvogn, begge tilgjengelig med to motoralternativer: 2,0-liters fircylinder og 2,4-liters sescylinder på 136 hestekrefter. Hydropneumatisk opphengning justerte kjøretøyets høyde automatisk, en fordel på norske veier med varierende underlag. Fronttraksjonen og det selvutjevnende understell gjorde CX til en praktisk løsning for n
Da CX kom til det norske markedet i 1977, møtte den kjørere som krevde både komfort og praktisk egnethet. Hydropneumatisk fjæring som justerte seg selv etter belastning var ideell for norske forhold. Motoren på 2,0 liter leverte 101 hestekrefter, nok til å håndtere både fjellveier og motorveier. Designet med luftmotstandskoeffisient på bare 0,36 gjorde den til en pionér innen a
I 1978 møtte den norske markedet en CX som forsvarte seg mot Volvo 264 og BMW 520i ikke gjennom motorstyrke – 82 kilowatt fra 1,6 literen var beskjedent – men gjennom en helt annen filosofi. Hydropneumatisk fjæring absorberte bergknauser og potthål med en glatthet som rivalisene bare kunne drømme om. Aerodynamikken på 0,44 var forbløffende.
Norske importører mottok CX fra 1981 med full motorvariasjonsprofil, der 2,0-litersmotoren på 101 hestekrefter ble standardvalget for fjellkjøring og lange kystveier. Hydropneumatisk fjæring holdt 55 mm botnklaring selv fulladet, kritisk for norske forhold. Venstrestyringen kom som standard, mens den lave luftmotstanden (Cx 0,81) gjorde motorveitur til økonomisk praktisk valg i
Utbudet for 1983 dekket både sedan og stasjonsvogn, og begge varianter delte den karakteristiske hydropneumatiske opphenget som gjorde bergens kurvete veier til en glede. Firesylindermotoren på 2,0 liter ga 101 hestekrefter, nok for norske forhold. Nordmenn verdsatte denne bilen for dens evne til å absorbere dårlig veistandard med eleganse – ikke tysk presisjon, men fransk prak
Da den oppdaterte CX nådde norske forhandlere i 1984, møtte den kjøpere som søkte komfort fremfor sportslig skarphetsgrad. Femsilindermotoren på 1911 cm³ leverte 101 hestekrefter med et rolig temperament, mens hydropneumatisk fjæring absorberte ujevnheter i veien med elegant presisjon. Norske kjøpere verdsatte denne tilnærmingen, spesielt på lange turer over fjellpassene.
Den tverrmonterte 2,0-liters firesylindermotoren med 101 hestekrefter drev CX-serien 1987, mens den hydropneumatiske fjæringen håndterte japanske veiforhold med overlegen komfort. Selv om året bragte ny konkurranse fra etablerte tyske og japanske merker, tilbød Citroëns løsning en mekanisk tilnærming som få kunne etterligne.
Utvalget av CX i 1988 omfattet fire karosserityper: sedan, stasjonsvogn, coupé og cabriolet. Hydropneumatisk fjæring gjorde den særlig egnet for norske veier med deres ujevnheter, mens motorene på 2,0 og 2,5 liter ga tilstrekkelig kraft. Stasjonsvognen var populær blant norske familier som verdsatte kombinasjonen av plass, komfort og ukonvensjonell stil.
I det norske markedet var CX 25 D fra 1983 tilgjengelig primært som firedoblet berline, eksportert fra Frankrike. Dieselmotoren på 2,5 liter leverte 85 hestekrefter og var konstruert for lange fjellstrekninger uten hyppig drivstoffpause. Hydropneumatisk fjæring håndterte norske veier med den karakteristiske Citroën-komforten.
Kombiutgaven 1989 tilbød fire motoralternativer fordelt på bensin og diesel. Med hydropneumatisk fjæring som standard kunne bilen både levere komfort på dårlige veier og håndtere tung last uten å synke ned på akselen—en praktisk løsning for norske forhold. Kupéversjonen var sjelden å se på norske veier.
Den japanske markeringen av GTi fulgte Citroens strategi om regionalt tilpasset utstyr: 1,6-liters motor med 115 hestekrefter, men med justert hydropneumatikk for lokale kjøreforhold. Nordiske kjøpere måtte vente på egen versjon, mens Japan fikk prioritet som voksende premiummarked for det franske merket på midten av 1980-tallet.
Da den oppgraderte CX kom til norske forhandlere i 1981, møtte den kjøpere som søkte fransk eleganse fremfor tysk ingeniørpragmatisme. Reflex og Athena dannet trimhierarkiet rundt en 2,0-liters motor på 106 hk. Hydropneumatisk fjæring var løsningen for norske veier, og langstrakte kjøreegenskaper ble salgspunktet.
I 1983 møtte nordmenn CX Turbo D som en motstander til BMW og Mercedes i det luksuriøse segmentet. Dieselmotoren på 2,5 liter med turbo leverte 101 hestekrefter, men det var dreiemomentet som gjorde den praktisk i fjellterreng. Hydropneumatisk fjæring og lang akselbase gjorde den stabil på norske fjellveier og glatte vinterveier.
Arkivet inneholder 17 originaldokumenter som dekker CX:ens hele produksjonshistorie. Dette inkluderer brosjyrer, forhandlerkatalog, pressemapper og fabrikklitteratur fra ulike markeder og modelår. Samlingen fanger utviklingen av denne ikoniske franske sedanen gjennom flere generasjoner og varianter.
Dokumentene spenner fra 1974 til 1989 og dekker hele den opprinnelige CX-generasjonens levetid. Denne 15-årsperioden inkluderer lanseringsmateriale, midtsyklusoppdateringer og sluttlig produksjonslitteratur. Noen år kan ha begrenset representasjon avhengig av dokumentenes tilgjengelighet.
Samlingen inkluderer fem ulike varianter: standard-CX, CX 25 D-dieselmodellen, CX Break-stasjonsvogn, høytytende CX GTi og senere Reflex og Athena-versjoner. Hver variant har dedikert litteratur som viser dens spesifikke egenskaper og markedsposisjonering under sin respektive produksjonperiode.
Ja. Arkivet dokumenterer fem ulike regionale markeder og viser hvordan Citroën tilpasset CX for ulike land. Markedsspesifikke brosjyrer viser ulike utstyrsnivåer, alternativer og prisstrategier. Denne regionale mangfolden gir innsikt i hvordan samme modell ble posisjonert ulikt på tvers av Europa.
Absolutt. De originale brosjyrene og forhandlerkatalogene er verdifulle restaureringsreferanser. De detaljerer originalspesifikasjoner, fargepaletter, trimvarianter og utstyrsmuligheter for spesifikke modelår og markeder. Fabrikklitteraturen hjelper til med å verifisere autentisitet og veileder nøyaktig periodisk restaurering.
Arkivsiden fokuserer på selve dokumentene som historiske gjenstander—deres opprinnelse, markeder og dekning. Katalogsiden presenterer CX:ens spesifikasjoner og egenskaper. Her utforsker du litteraturen som solgte CX; der lærer du hva CX faktisk var mekanisk og visuelt.
Arkivet vokser når nye originaldokumenter oppdages og anskaffes. Oppdateringer skjer uregelmessig basert på tilgjengelighet og anskaffelsesmuligheter. Hvis du har sjelden CX-litteratur som ikke er i samlingen ennå, kan du bidra den for å utvide arkivet.