Hva du finner her
Arkivsider år for år med brosjyre-PDFer, nøkkelspesifikasjoner og lenker til relaterte modeller.
Dette arkivet inneholder 16 originalbrosjyrer fra Ford Taunus 10M Deluxe og relaterte modeller over tre tiår (1951–1982). Dokumentene stammer fra fire europeiske markeder og viser utviklingen av Taunus-serien — fra 20M gjennom 12M til 12M TS. En verdifull samling for bilhistorikere, entusiaster og forskere som ønsker å forstå etterkrigstiden europeisk design, teknisk utvikling og markedsstrategi for disse populære mellemklassebilene.
Arkivsider år for år med brosjyre-PDFer, nøkkelspesifikasjoner og lenker til relaterte modeller.
Originale produsentmaterialer dokumenterer utstyr og tilvalg nøyaktig slik de ble tilbudt.
Bruk søk eller årsleseren nedenfor. Hvert brosjyrekort lenker til full PDF-nedlasting.
Åpne et år for å se detaljer og laste ned brosjyren.
Da den fornyede 20M ankom det norske markedet i 1970, møtte den kjøpere som søkte en pålitelig mellemklassebil for norske forhold. Motoren på 2,0 liter V6 med 102 hestekrefter ga tilstrekkelig kraft for både bytrafikk og fjellkjøring. Med robust konstruksjon og romslig karosseri posisjonerte Ford seg som et praktisk alternativ til etablerte europeiske konkurrenter.
Da andre generasjon Taunus ankom det norske markedet i 1975, posisjonerte Ford den som et praktisk alternativ til den tyske konkurransen. Motoren på 1,6 liter leverte 86 hestekrefter og var konstruert for å tåle norske vintrer. Tre karosserivaranter ble tilbudt: sedan, stasjonsvogn og coupé. Det romslige interiøret og det solide chassis appellerte til kjøpere som prioriterte på
I det norske markedet møtte Taunus konkurranse fra Golf og Kadett, men skilte seg ut med større indre rom og solid konstruksjon. Motoralternativene fra 1,3 til 2,0 liter gjorde det mulig å velge etter behov og lommebok. For nordmenn som kjørte fjellveier og krevende vinterkjøring, var påliteligheten og det enkle vedlikeholdet viktigere enn sportslighet.
Motoren på tvers av kjøreretningen—en 1,6-liters enhet med 86 hestekrefter—var designet for å tåle norske forhold uten å være overdimensjonert. Taunus fra 1978 kom med forbedret kjøleystem og strammere karosseri, egenskaper som gjorde den til et praktisk valg for familier i fjellregioner.
Det tversgående monterte 1,6-liters motorblokken med 86 hk var bygget for standard kjøring, ikke prestasjonsjakt. Ford hadde styrket rustbeskyttelsen og optimalisert opphengingen for nordiske forhold, selv om Taunus primært ble markedsført i Nederland og Belgia. Stasjonsvognutgaven appellerte til norske importører som så praktisk verdi i konstruksjonen.
Modellåret 1981 omfattet fem karosserivariantar: firemannssedan, stasjonsvogn, coupé, og to tvedørsversjonar. Motorutvalget spennte frå 1,3 til 2,0 liter, og alle versjoner var tilgjengelege med manuell girkasse. For norske forhold var den praktiske stasjonsvogna populær, medan coupéen appellerte til dei som ville ha meir stil utan å ofre funksjonalitet.
Norske forhandlere fikk den oppdaterte 10M Deluxe fra 1951 med motor på 1.172 cm³ og 38 hestekrefter. Karosseriet var konstruert for nordiske forhold—solid og vedlikeholdsvennlig—mens Deluxe-pakken tilførte bedre seter og instrumentering. For norske kjøpere som prioriterte pålitelighet og enkelt vedlikehold, representerte denne versjonen en trygg valg i etterkrigstiden.
Taunus 12M ble tilgjengelig i Norge med tre karosservarianter: sedanen, stasjonsvognen og coupéen. Motoren på 1,2 liter med 54 hestekrefter var beskjeden men pålitelig over norske fjellveier. Girkassen fantes i manuell eller automatisk utførelse. Oppvarmingen var tilstrekkelig for norske forhold, og den lave drivstofforbruken gjorde den attraktiv for privatister.
I 1962 møtte Taunus 12M TS konkurranse fra Opel Kadett og Volkswagen 1200 på norske veier. Fords 1,2-liters motor med 39 hestekrefter var beskjeden, men konstruksjonen var solid og godt egnet for fjellkjøring. Den praktiske karosserien og pålitelig mekanikk appellerte til norske kjøpere som prioriterte funksjonalitet.
Norske importører mottok 15M-modellen med spesiell forberedelse for vinterklimaet. Firehjulsdriften fantes ikke, men motorens 1,5 liter og 59 hestekrefter var tilpasset norske kjøreforhold. Sedanen med fire dører var hovedvarianten, og rustbeskyttelse var kritisk for nordisk marked. Modellen nådde norske forhandlere med påkrevd utstyr for fjord- og fjellveier.
I Norge nådde 17M showroomene som en praktisk middelklassebil med sterke kvalitetstegn. V4-motoren på 1,7 liter, som leverte 65 hestekrefter, var konstruert for europeisk kjøring og norske forhold. Både sedanen og stasjonsvognen ble montert i Köln; begge variantene hadde robust chassis og god grunnhuggelse som appellerte til norske bilkjøpere som prioriterte pålitelighet og vin
I konkurransen med Opel Rekord og Borgward Isabella i Norden, stilte 17M seg som en solid mellomklassebil med pålitelig 1,7-liters V4-motor på 65 hestekrefter. Fjæringen var utformet for norske veier – stiv nok for kurvekjøring, myk nok for ujevne veilag. Karosseriet var romslig, og utstyret var gjennomtenkt for klimaet og kjøreforholdene som nordmenn møtte daglig.
Da Taunus 17M nådde det norske markedet i 1966, posisjonerte Ford seg med en solid familiesedan i middelklassen. Firesylindermotoren på 1,7 liter med 65 hestekrefter var konstruert for nordiske forhold, med pålitelig ytelse i både by og på landevei. Karosseriet var selvbærende, og fjæringen var moderne for sin tid. Norske kjøpere verdsatte praktisk plass og konstruksjonsmessig
I konkurranse med Opel Rekord og Volkswagen 1600 stilte 20M seg i 1966 som det teknisk overlegne alternativet. Motoren på 2,0 liter med 102 hestekrefter og uavhengig framhjulsoppheng gjorde det til et kjøretøy som norske kjørere kunne stole på. Moderne bremsesystem og solid konstruksjon appellerte til kjøpere som prioriterte sikkerhet på bergenske og fjordske veier.
Tversmontert 1,6-litersmotor med 86 hestekrefter drev Bravo Edition gjennom 1982, konstruert for skandinavisk kjøring med solid understell og forutsigbar framhjulsdrift. Kompakte dimensjoner og enkel mekanikk gjorde den egnet for både bytrafikk og norske landsbyer, med plass nok for familien uten unødvendig kompleksitet.
V4-motoren på 1,5 liter, som leverte omkring 60 hestekrefter, var konstruert for å tåle norske forhold uten overtilpassning. Taunus Break 1966 hadde solid fjæring og bredt lasterom—det var designet for norske veier og norsk bruk. Rustbeskyttelse var ikke optimal etter dagens standard, men for sin tid var den tilstrekkelig for kystklima og fjellkjøring.
Arkivet inneholder 16 originalbrosjyrer og fabrikkdokumenter for Ford Taunus. Denne samlingen omfatter forhandlerkataloger, prislister og teknisk dokumentasjon fra flere produksjonsår. Disse materialene gir et omfattende overblikk over hvordan Ford markedsførte denne populære modellen på ulike markeder.
Samlingen strekker seg fra 1951 til 1982 og dekker over tre tiår med Taunus-historie. Dekningen er imidlertid ikke kontinuerlig—det er hull i visse år der ingen dokumenter finnes. De sterkeste beholdningene fokuserer på større modellannonseringer og nøkkelvarianter i denne perioden.
Absolutt. De originale brosjyrene og fabrikkdokumentene er uvurderlige for restaureringsarbeid. De detaljer utstyrsalternativer, fargevalg og tekniske spesifikasjoner for hver Taunus-generasjon. Restauratører bruker disse kildematerialene fra epoken for å sikre autentisitet og forstå originalfabrikkkonfigurasjoner.
Arkivet dokumenterer fire ulike markeder og regionale varianter av Ford Taunus. Dette inkluderer materiale spesifikt for det nederlandske markedet, som Taunus 10M Deluxe presentert her. Denne geografiske mangfoldet viser hvordan Ford tilpasset Taunus for ulike europeiske kunders preferanser.
Arkivet dekker fem ulike modellserier: 20M, Taunus, Taunus 10M Deluxe, Taunus 12M og Taunus 12M TS. Hver representerer en annen fase i modellens utvikling. Samtidslige dokumenter for hver variant gir innsikt i hvordan bilen ble posisjonert og markedsført.
Denne arkivsiden fokuserer på originalbrosjyrer og fabrikkdokumenter som historiske kilder. Katalogsiden presenterer tekniske spesifikasjoner og ytelsesdata for selve bilen. Her utforsker du hvordan Taunus ble markedsført og dokumentert når den var ny.
Samlingen vokser når sjeldne brosjyrer og kataloger blir tilgjengelige. Når nye originaldokumenter anskaffes, digitaliseres de og legges til arkivet. Oppdateringer avhenger av markjedstilgjengeligheten av periodelitteratur snarere enn en fast tidsplan.