Hva du finner her
Arkivsider år for år med brosjyre-PDFer, nøkkelspesifikasjoner og lenker til relaterte modeller.
Dette arkivet samler 48 originale brosjyrer for Citroën 2CV over fire tiår (1948–1988). Samlingen dokumenterer utviklingen av denne franske kultbilen gjennom sine hovedvarianter: original 2CV, Fourgonnette, 2CV 4, Dyane og Ami 6. Materialene kommer fra elleve ulike markeder og viser regionale markedsføringsstrategier og lokale tilpasninger. Denne katalogen er en verdifull ressurs for bilhistorikere, forskere og entusiaster som ønsker å forstå designhistorien og produksjonen av dette ikoniske kjøretøyet.
Arkivsider år for år med brosjyre-PDFer, nøkkelspesifikasjoner og lenker til relaterte modeller.
Originale produsentmaterialer dokumenterer utstyr og tilvalg nøyaktig slik de ble tilbudt.
Bruk søk eller årsleseren nedenfor. Hvert brosjyrekort lenker til full PDF-nedlasting.
Åpne et år for å se detaljer og laste ned brosjyren.
Den luftkjølte to-sylindermotoren med 375 cm³ og 9 hestekrefter var konstruert for maksimal pålitelighet med minimale driftskostnader. Torsjonsstavopphenget kunne absorbere ujevn veistandard, og det enkle designet gjorde vedlikehold tilgjengelig for enhver mekaniker. Etter krigsårene var dette Citroëns svar på behovet for rimelig, robust mobilitet.
Når man sammenligner 2CV med konkurrentene i 1953 – Renaults og Peugeots konvensjonelle småbiler – framstår Citroëns valg som nærmest provoserende. To sylindre, 375 kubikkcentimeter, 9 hestekrefter: tall som virket utilstrekkelig. Men på norske landveier, hvor fjellterrenget krevde fleksibilitet og dårlige veier tålmodighet, viste denne luftkjølte boksermotor sin styrke.
Katalogen for 1956 presenterte to karosserivarianeter: fireseters sedan og cabriolet, begge drevet av en luftkjølt tosilindermotor på 375 cm³ med 9 hestekrefter. Fjæringen var konstruert for å håndtere norske landeveier uten å gi opp komforten—en løsning som gjorde denne lille franskmanen uventet praktisk på fjellstrekninger og i trange bygater.
Distribusjonen til Norge startet 1959 med samme 375 cm³-motor, men norske kjøpere mottok tidlig ekstra isolering mot kulde og fuktighet. Fjelltraktene og kystbygdene fant i dens minimalistiske design og lave tyngdepunkt en uventet egnethet for norske veier og værforhold.
I Norge nådde 2CV-modellen fra 1961 et begrenset marked, men nordmenn som valgte den, visste hva de fikk: en bil konstruert for tøffe forhold. Den luftkjølte flattwin-motoren på 425 kubikkcentimeter produserte bare 9 hestekrefter, men fjæringskonstruksjonen med uavhengige hjul håndterte dårlige veier godt. Tettakene som var tilgjengelige, gjorde den egnet for sommerbruk langs k
Modellutvalget i 1963 omfattet både sedanen og den praktiske varebilen, begge drevet av samme luftkjølte tosylindrede motor på 375 kubikkcentimeter med 9 hestekrefter. For norske kjøpere som trengte pålitelighet på både byveier og landlige strekninger, tilbød 2CV en løsning som var både økonomisk og robust nok for nordiske forhold.
Da 1964-utgaven nådde det norske markedet, møtte den en kjent utfordring: bergige veier og dårlige forhold krevde mer enn bare kraft. Luftkjølt tovegg på 9 hestekrefter var ikke imponerende på papiret, men hydropneumatisk fjæring og lett stålkasse gjorde den praktisk på vinterveier som få andre.
Høyre- og venstrestyrt 2CV nådde nordiske markeder med identisk teknikk: luftkjølt boksermotor, 602 cm³, 9 hk. Norske kjøpere verdsatte den kompakte størrelsen og lave driftskostnadene, selv om fjelltraktene krevde respekt for motorens beskjedne kraft. Fjordkystens saltsprøyt og snøslaps møtte en karosseri som tålte både, takket være enkelheten.
Motoren på 602 kubikkcentimeter med 18 hestekrefter var ikke kraftig, men konstruksjonen var robust nok for norske forhold. Den luftkjølte boksermotoren startet pålitelig selv på kalde høstmorgen, og det lave vekten gjorde at den trakk seg gjennom snø bedre enn større biler. Opphenget absorberte ujevnheter på fjellveiene uten å gi seg.
Katalogen for 1968 omfattet sedanen, stasjonsvognen og det nyere cabrioletet—tre kroppstyper som delte samme luftkjølte motor på 602 kubikkcentimeter. For norske kjøpere som møtte fjellpass og kystveier med variabel dekketilstand, var 2CV:ens lave vekt og høye klaring praktiske fordeler. Enkelheten gjorde den til en kjær klassiker blant små husstander.
Da den oppdaterte 2CV ankom det norske markedet i 1969, møtte den en kjøpergruppe som verdsatte pålitelighet fremfor glitter. Luftkjølt tosilindermotor med 602 cm³ og omkring 30 hestekrefter, hydropneumatisk fjæring som tok seg av elendige veier—alt var konstruert for å vare, ikke for å imponere.
Katalogen for 1970 presenterte 2CV i både sedan- og varebilutførelse, begge delt av den samme luftkjølte flerboksermotoren. Den 602 kubikkcentimeter store tosilinderen leverte 9 hestekrefter, nok til norsk bytrafikk og landlige kjøreforhold. Fargeutvalget og innredningsvariantene viste at Citroën så på denne bilen som familietransport med egenart, ikke bare en nytto.
Da 1971-utgaven kom til det norske markedet, representerte 2CV en annen tilnærming til bilkjøring enn det voksende antallet importerte sedaner. Luftkjølt tosilindrisk motor på 9 hk var beskjeden, men konstruksjonen tålte både fjellveier og snødrev. For norske kjøpere betydde det praktisk transport til rimelig pris.
I en tid då konkurrentene fokuserte på motorstyrke og ekstra utstyr, holdt 2CV seg tro mot sin filosofi: pålitelighet før alt annet. Med boxermotoren på 602 cm³ som leverte 28 hester, var den designet for norske forhold—fjellveier, vanskelig vær, lange avstander mellom verksteder. Luftkjølingen var enkel, og reservedelene fantes overalt.
Katalogen 1975 presenterte både sedanen og den praktiske Fourgonnette – sistnevnte med 425 liters lasteevne og luftkjølt tofløtet motor på 28 hestekrefter. For norske kjøpere betydde det en bil som taklet våre veier med beskjedne krav til vedlikehold, selv om den ikke loftet prestisje eller fart.
Da 1976-utgaven nådde det norske markedet, kom den med samme luftkjølte tosylindring på 602 cm³ og beskjedne 29 hestekrefter. Norske kjøpere visste at denne Citroënen skulle takle både fjellveier og bytrafikk uten krumbøkker. Uavhengig fjæring gjorde den uvanlig komfortabel på dårlige veier. Enkelheten var både styrke og svakhet—lett å reparere, men rustanfallelig i norsk klima
I 1977 møtte 2CV hard konkurranse fra Mini og Fiat 126 i det billige segmentet, men den franske bilen hadde noe de andre manglet: uimodståelig enkelhet. Den luftkjølte motoren på 602 kubikkcentimeter og 29 hestekrefter var ikke imponerende på papiret, men på norske veier viste den en praktisk robusthet som gjorde den til et reelt alternativ for landsbygdens bilister.
Det luftkjølte tosilinderboxermotoren med 602 kubikkcentimeter og 29 hestekrefter var konstruert for enkelhet, ikke prestisje – en egenskap som norske fjellveier og kystklima faktisk belønnet. Fjæringssystemet tålte ujevn veistandard uten å miste karakteren, og det lave driftskostnader gjorde 2CV attraktiv for norske småbrukere og landsdelsfolk som prioriterte funksjonalitet.
Katalogen for 1982 viste 2CV i tre karosserivarianter: sedan, stasjonsvogn og cabriolet, alle drevet av samme luftkjølte tosilindrmotor på 602 cm³ og 29 hestekrefter. Portugals og Storbritannias marked mottok identisk utvalg, hver variant utformet for enkel vedlikehold og lang levetid. Enkelhet var ingen svakhet, men en bevisst konstruktiv filosofi.
I 1984 konkurrerte 2CV ikke med Golf eller Kadett – den tilhørte en helt annen kategori. Mens moderne biler ble stadig mer komplekse, holdt Citroënen fast ved sitt prinsipp: minimal vekt, maksimal pålitelighet. Den luftkjølte motoren på 602 kubikkcentimeter var designet for å tåle norsk vær og veier uten vedlikeholdskomplikasjoner.
I Norge ble 1985-modellen distribuert med samme luftkjølte tosylindring på 602 kubikkcentimeter og 29 hestekrefter, men med forsterket isolering for nordiske forhold. Fjellveier og snøklimaet krevde mekanisk pålitelighet fremfor raffinement, og 2CV-ens enkle konstruksjon gjorde den ideell for landsdeler der servicenettet var tynt.
Den luftkjølte boksermotor på 602 cm³ var fremdeles hjerteslaget i 1986-utgaven, utstyrt med karburator og mekanisk styring som ikke hadde endret seg nevneverdig på tiår. Konstruksjonen var robust og enkel å vedlikeholde – egenskaper som norske eiere satte pris på. Selv om moderne konkurrenter tilbød mer kraft og komfort, leverte 2CV noe uvurderlig: upåklagelig pålitelighet i a
Da 1988-modellen ankom norske forhandlere, var 2CV allerede en etablert klassiker. Luftkjølt tosilindrisk motor med 602 cm³ og 29 hestekrefter var beskjeden, men fjæringen – med uavhengig opphengning – taklet norske veiforhold med bemerkelsesverd eleganse. I et marked dominert av moderne konkurrenter, tiltrakk den kjøpere som verdsatte enkelhet over ytelse.
I det nordiske markedet møtte Fourgonnetten sterk konkurranse fra etablerte varebiler, men 2CV-familien hadde sitt publikum. Den luftkjølte toveggmotoren med 602 cm³ og 9 hestekrefter var ikke kraftfull, men driftssikkerheten på norske veier var bevist. For små håndverkere og landbruksbedrifter var kostnadseffektiviteten avgjørende.
Citroëns varebilserie nådde norske markeder i 1970 med to varianter tilpasset små transportbehov. 2CV Fourgonnetten og 3CV-utgaven ble importert som komplett løsning for håndverkere og små handlende. Luftkjølt motor og enkel konstruksjon gjorde dem holdbare under norske forhold, selv om tilgjengeligheten av reservedeler fortsatt var begrenset.
Norske kjøpere møtte et bredt utvalg i 1967: 2CV-en med sin luftkjølte tvillingsmotor og revolusjonerende luftfjæring, samt Ami 6 som kom i flere karosserivariasjoner. Ami 6-ens 602 cm³-motor ga 28 hk og var montert på tvers, en løsning som ga større interiørplass enn dimensjonene tilsa. Begge modellene hadde hydropneumatisk oppheng som gjorde dem egnet for norske forhold, fra
I en marknad dominert av Volkswagen og Renault, sto Citroëns 2CV og Dyane som påfallende alternativer i 1974. Begge modellene møtte norske forhold med luftkjølt tosilindrisk motor — henholdsvis 9 og 12 hestekrefter — og en fjæring som absorberte veiene snarere enn å kjempe mot dem. Den enkle mekanikken og lave vekten gjorde dem økonomiske i drift, selv om ytelsen var beskjeden.
Tverrmontert boxermotor på 602 cm³ drev 2CV-en med 29 hk, mens Dyanen fikk 1015 cm³ og 44 hk. Hydropneumatisk fjæring var nøkkelen til hvordan begge modellene taklet norske forhold – veislag, snø og ujevn asfalt møtte lite motstand. Selv med begrenset effekt var disse konstruksjonene robust designet for å holde seg på veien.
Det norske markedet mottok 2CV og Dyane i 1978 med rustbeskyttelse tilpasset nordisk klima. Luftkjølt toveggs-boksermotor på 602 kubikkcentimeter leverte sine 29 hestekrefter uten krav om høyoktanbensin. Hydropneumatisk fjæring håndterte fjellveier og snøslaps med den samme uanstrengt eleganse som gjorde disse modellene kjente fra Nordsjøkysten til Finnmark.
Det norske markedet fikk både 2CV 4 og Dyane levert i 1975, sistnevnte med den forbedrede 652 cm³-motoren på rundt 34 hestekrefter. Begge variantene var tilpasset nordiske forhold med luftkjølt motor, enkel konstruksjon og høy klaring—egenskaper som gjorde dem populære på vestlandet og i fjellbygdene, der vedlikehold måtte være enkelt og reservedeler lett tilgjengelige.
Da den oppdaterte AK nådde norske forhandlere i 1977, beholdt Citroën den karakteristiske luftkjølte tosylindermotoren med 602 cm³ og 28 hestekrefter. Fjæringen var utformet for norske forhold, og den lette styringen gjorde den håndterlig på snøete veier. For nordmenn som verdsatte pålitelighet og enkelthet, var AK fortsatt et logisk valg.
Charleston-utgaven av 1980 nådde japanske kjøpere som en eksportvariant med karakteristiske dekorstriper og tofargslakk som skilte den fra standardmodellen. Selv i Japans marked, hvor norsk og skandinavisk kjøretøyfilosofi var kjent, representerte denne Citroënen en annen tilnærming: minimalistisk europeisk pragmatisme heller enn teknisk kompleksitet.
I en tid da Golf, Kadett og Fiesta dominerte segmentet for småbiler, stod 2CV Cocorico som en kuriositet—en fransk klassiker som fortsatt produseres. Motorens 29 hestekrefter var beskjedne, men mekanikken var robust nok for norske forhold. Bergvegene og de lange vintervegene krevde mer kraft enn denne lille bilen kunne tilby, noe som forklarer hvorfor den aldri ble populær i No
Motoren på 375 cm³ med horisontal-motsatt tvåsylinderkonfiguration var konstruert for enkel vedlikehold i norske verksteder. De 9 hestekrefter var beskjedne, men fordelingen av vekt og lav tyngdepunkt gjorde Fourgonnetten stabil på bergveier. Luftkjølingen unngikk frostproblemer som plaget væskekjølte konkurrenter.
Da Fourgonnetten kom til markedet i 1964, representerte den det praktiske svar på småbedriftenes transportbehov: samme luftkjølte tosilindermotor som limousinen, 602 cm³ og 9 hestekrefter, men lasteplanet erstattet setene. To akselavstander var tilgjengelig, og taket kunne bestilles i lerret eller metall – en robust løsning for norsk landsdistribusjon.
Motoren var en tversmontert to-sylindret bokser på 602 cm³ som leverte 9 hestekrefter, nok for lokale leveranser selv på norske fjellveier. Hydropneumatisk fjæring ga stabil kjøring uansett last, mens det flate gulvet maksimaliserte lastearealet. Kompakt størrelse gjorde den anvendelig i trange gater der større varebiler ikke passet.
Da den oppdaterte 2CV Fourgonnette nådde det norske markedet rundt 1971, møtte den et behov hos små håndverkere og handelsmenn som trengte praktisk transportkapasitet. Luftkjølt tosilindret motor på 602 cm³ med 28 hestekrefter drev denne arbeidsmodellen, som kunne leveres som lukket varebil eller med åpen lasteplan. Citroëns karakteristiske myk fjæring sikret komfort selv på gr
Katalogen for 1983 viste fire karosserivarianter: sedanen, stasjonsvognen, varebilen og den åpne roadster-versjonen. Motoren på 602 kubikkcentimeter med luftkjøling ga 29 hestekrefter, men nordmenn verdsatte dens evne til å håndtere ulendt terreng og dårlige vinterveier. Enkelheten gjorde vedlikehold rimelig og tilgjengelig.
Da den norske markedsposisjonen etablerte seg i 1973, møtte Furgoneta behov for små nyttekjøretøy som kunne håndtere bytrafikk og korte ruter. Den luftkjølte to-sylinderen på 602 kubikkcentimeter leverte 28 hestekrefter—moderat, men tilstrekkelig. Forhjulsdriften ga bedre grep på våte veier, og den spartanske konstruksjonen gjorde vedlikehold enkelt. Små håndverksbedrifter og b
Da Hello Dolly-utgaven ankom til norske forhandlere i 1985, beholdt 2CV sin luftkjølte tvåsylindret motor på 9 hestekrefter og sin karakteristiske design. Den lette stålkarosseriet og hydropneumatiske fjæringen gjorde den overraskende komfortabel på norske veier. Spesialedisjonens nye farger og tekstiler appellerte til kjøpere som verdsatte praktisk pålitelighet fremfor motoref
Da Citroën lanserte Sahara i 1962, var det som et svar på etterspørselen etter lett og rimelig terrengkjøretøy. To motorer—en foran, en bak—ga firehjulsdrift til det lille kjøretøyet. Med bare 375 kubikksentimeter per motor, kunne den likevel krysse sand og gjørme der vanlige biler måtte gi seg. Rundt 400 ble bygget før produksjonen endte i 1968.
Da den reviderte 3CV nådde det argentinske markedet i 1981, var Citroën klar over at denne modellen møtte helt andre krav enn hva nordiske kjøpere ville etterspurt. Den luftkjølte tosilinderen med 602 kubikkcentimeter og 28 hestekrefter var konstruert for varmere klima og enklere infrastruktur. Bilen veide bare 550 kilo og representerte den mest grunnleggende mobilitet.
I konkurransen med Renault 4 og Fiat 600 Multipla markerte 3CV Week-End seg som en solid familebil med luftkjølt tosilindermotor på beskjedne 12 hestekrefter. Konstruksjonen var enkel og robust—nettopp det nordmenn søkte når vinterværet kom. Fem seter og romslig bagasjerom gjorde den til praktisk valg for husstander som prioriterte pålitelighet over ytelse.
Da Ami 6 kom til det norske markedet, møtte den køpere som verdsatte praktisk kjøretøy for fjord og fjell. Den luftkjølte motoren på 602 cm³ med 22 hestekrefter var beskjeden, men pålitelig. Fronthjulstrekket gav bedre grep på glatte veier, og det romslige interiøret var tilpasset familier som trengte plass for bagasje og passasjerer. En bil for nordmenn som prioriterte funksjo
Arkivet inneholder 48 originaldokumenter om Citroën 2CV. Denne samlingen omfatter brosjyrer, forhandlerkataloger, pressemapper og fabriksdokumentasjon fra flere tiår og ulike markeder. Hvert dokument er autentisert og digitalisert for arkivet.
Samlingen strekker seg fra 1948 til 1988 og dekker fire tiår av 2CV:s produksjon og markedsnærvær. Dokumentasjonen er mest omfattende i høyproduktionsårene. Noen år har mer materiale enn andre avhengig av tilgjengeligheten av originale kilder.
Ja, absolutt. Originale fabrikk- og forhandlerkataloger er uvurderlige for restaureringsarbeid. De dokumenterer originale spesifikasjoner, utstyrsalternativer, farger og designdetaljer for spesifikke produksjonsår. Restauratører konsulterer regelmessig slike arkiver.
Ja, arkivet dekker elleve ulike markeder og regionale varianter. 2CV ble solgt globalt, og denne samlingen viser hvordan ulike land markedsførte og tilpasset bilen. Regionale brosjyrer avslører utstyrnivåer, alternativer og markedsføringsstrategier unike for hvert marked.
Arkivet dokumenterer flere generasjoner: den originale 2CV, 2CV og 3CV Fourgonnette, 2CV 4 og Dyane, 2CV AK samt 2CV sammen med Ami 6. Denne dekningen viser modellens utvikling og de ulike karosserivariantene som ble tilbudt under produksjonen.
Arkivsiden fokuserer på dokumentene selv: deres opprinnelse, innhold og historiske verdi som kilder. Katalogsiden beskriver 2CV som kjøretøy: egenskaper, alternativer og spesifikasjoner. Her er dokumentene emnet; der er bilen det.
Arkivet vokser regelmessig når nye originaldokumenter anskaffes og autentiseres. Nye funn digitaliseres og legges til samlingen så snart de blir tilgjengelige. Oppdateringsfrekvensen avhenger av anskaffelser, men samlingen ekspanderer kontinuerlig.