Hva du finner her
Arkivsider år for år med brosjyre-PDFer, nøkkelspesifikasjoner og lenker til relaterte modeller.
Dette arkivet samler 23 brosjyrer for Peugeot 405 fra 1988 til 2013. Samlingen dokumenterer sedanen og dens Break-varianter—Break GL, Break GR og Break SR—gjennom to tiår med produksjon. Originalbrosjyrene kommer fra fem europeiske markeder og viser modellens tekniske og designmessige utvikling. En verdifull ressurs for bilhistorikere, forskere og entusiaster som ønsker å forstå 405:ens markedsbane og arv.
Arkivsider år for år med brosjyre-PDFer, nøkkelspesifikasjoner og lenker til relaterte modeller.
Originale produsentmaterialer dokumenterer utstyr og tilvalg nøyaktig slik de ble tilbudt.
Bruk søk eller årsleseren nedenfor. Hvert brosjyrekort lenker til full PDF-nedlasting.
Åpne et år for å se detaljer og laste ned brosjyren.
Modellprogrammet for 1988 omfattet fire karosserivalg: sedan, stasjonsvogn, firedørs coupé og en praktisk bakoverhengt variant. Motorutvalget spennet fra den økonomiske 1,4-literen til 1,9-liters diesel som ga god rekkevidde på norske langkjøringer. Hver konfigurasjon var tilpasset ulike behov i det norske markedet.
Da den oppdaterte 405-serien ankom det norske markedet i 1989, møtte den kjøpere som søkte praktisk familietransport på norske vinterveier. Motoren på 1,6 liter leverte 101 hestekrefter med fokus på pålitelighet snarere enn ytelse. Peugeot hadde tilpasset modellen for norske forhold, med forbedret traction og understell designet for både fjellveier og bytrafikk.
Karrosseriutvalget 1990 omfattet fire varianter: sedan, stasjonsvogn, coupé og cabriolet, hver tilpasset norske kjøperbehov. Stasjonsvognen med sitt romslige lastrom appellerte til familier langs kysten og i fjellene. Motoren på 1,9 liter klartet norske stigninger uten anstrengelse. Fjæringen var kalibrert for både trange byveier og åpne bergskråninger. Peugeot 405 representert
Da den oppdaterte 405-serien nådde norske forhandlere i 1991, møtte den kjøpere som søkte praktisk eleganse og pålidelig kjørekomfort. Firehjulsdriften var ikke tilgjengelig, men fjæringen var utformet for norske forhold—stabil og dempet. Bensinmotorene på 1,6 og 1,9 liter kom med katalysator som standard, og varmeapparatet var robust nok til lange nordiske vintrer.
Det norske markedet mottok 1993-modellen med forbedret kjøleystem og forsterket rustbeskyttelse for fjellklimaet. Motoralternativene inkluderte 1,6-literen på 101 hk og en robust 1,9-liters diesel. Karosserivariantene—sedan, stasjonsvogn og kupé—var tilpasset både bytrafikk og lange fjellturer. Peugeot prioriterte driftssikkerhet i nordiske forhold.
Tverrmontert 1,6-liters motor med 90 hestekrefter, eller den turboladede 1,9-liters dieselen som ga 69 hk—begge var designet for nordisk kjøring. Fjæringen var justert for norske veier, og drivlinjen var prøvd gjennom år av hard bruk på Vestlandet og inn i fjellene. 405-en fra 1994 var ikke glamorøs, men den gjorde jobben.
I konkurransen med Passat Variant og Vectra Caravan stilte 405 Break fra 1994 med sitt eget kort: praktisk romløsning og rimelig pris. Motoren på 1,9 liter med 101 hestekrefter var tilstrekkelig for norske forhold, og bagasjerommet på 520 liter som kunne utvides til over 1.600 gjorde det attraktivt for familiebiler. Konstruksjonen var solid uten å være sofistikert, noe som appe
Da den oppfriskede 405 Break ankom norske forhandlere i 1993, kom den som GL og GLD med utstyr tilpasset fjellklima og kystforhold. Motoren på 1,9 liter med 101 hestekrefter var solid og vedlikeholdsvennlig for norske forhold. Lastlengden på over 1,80 meter og de forbedrede støtfangerne signaliserte at Peugeot fortsatt tok familiesegmentet alvorlig, selv om konkurransen fra Vol
I 1994 møtte 405 Break GL og GLD konkurranse fra Volvo 850 og Renault Laguna i det norske markedet. Bensinmotoren på 1,8 liter med 90 hk var konstruert for både by- og landeveisjøring, mens dieselutgaven på 1,9 liter og 69 hk appellerte til sjåfører som kjørte lange distanser. Bagasjerommet på 500 liter var ideelt for norske familier som reiste til fjell og kyst.
Den norske markeringen 1994 omfattet tre utstyringsgrader på dieselversjonen: GR, GRD og GRdt. Motoren på 1,9 liter med 69 hestekrefter var prøvd og pålitelig i nordiske forhold, mens bagasjerommet på over 400 liter gjorde den praktisk for både fjelllandskap og dagligkjøring.
Dieselmotoren på 1,9 liter med 90 hestekrefter var det naturlige valget for norske kjøpere som kjørte lange distanser i variabelt vær. Break-karosseriet med sin 4,73 meter lengde og praktisk bakdør gjorde det til et arbeidsredskap for familier og små bedrifter. Norsk marked verdsatte modellens enkelhet og pålitelighet fremfor teknisk kompleksitet.
I det norske markedet møtte 405-serien konkurranse fra Volvo 440 og Volkswagen Golf, men Peugeot hadde styrke i dieselteknologi. Versjonene GL og GLD var konstruert for både bytrafikk og lange fjellkjøringer, med understell som tålte dårlige veier. Dieselmotoren på 1,9 liter med 92 hk var populær blant langkjørere som verdsatte lavt forbruk og pålidelig ytelse i kaldt klima.
Katalogen 2013 omfattet fire karosserivariantar: sedan, stasjonsvogn, coupé og cabriolet. GLX-versjonen var sparsom—mekanisk styring, ingen klimaanlegg—medan SLX tilbaud servostyring og luftkondisjonering. Motoren på 1,6 liter var prøvd og pålitelig, og chassiset var konstruert for langvarig bruk i vanskelige klimaforhold. Begge utgavene delte den solide konstruksjonen som gjor
I en markedsklasse dominert av Golf III og Vectra A, skilte 405-serien seg ut gjennom robust konstruksjon og dieselmotorer tilpasset norsk kjøring. GR-variantene med 1,6- og 1,9-liters motorer—68 og 90 hestekrefter—viste seg særlig egnet for fjellandskap og lange vinterkjøringer, der pålitelighet veide tyngre enn råkraft.
Den tverrmonterte 1,9-liters firesylindermotoren med seksten ventiler ble sterkere og mer presis gjennom 1994-utgaven, med 147 hestekrefter som drev både salongvarianten og stasjonsvognen. Stivere fjæring og forbedret bremseanlegg gjorde bilen skikket til norske fjellveier, mens girkasen på fem trinn var standard på begge karosserivarianter.
Da 405-serien ankom i oppdatert form til norske showroom i 1993, var den posisjonert som en praktisk mellomklassebil. SR-versjonen med 1,6-liters bensinmotor og 90 hk representerte innstegsalternativet, mens SRdt dieselen appellerte til kjørere som prioriterte drivstoffeffektivitet på lange nordiske kjøreturer. SRi tilbød bedre utstyr for familiekjøpere.
Katalogen for 1994 presenterte 405 STi og STdt med dieselmotoren på 1,9 liter i to utgaver: 92 hestekrefter i STi, 90 i STdt. Både sedan og stasjonsvogn var tilgjengelig, begge utstyrt med fem-trinns manuell girkasse og rustbeskyttelse som var standard for norske forhold. Motorens lavt dreiemoment gjorde den egnet for fjellkjøring med full last.
Mot slutten av nittitallet møtte Signature sterk konkurranse fra Vectra og Mondeo i det norske markedet, men Peugeots 1,8-liters bensinmotor på 110 hk holdt tritt på veiene. Dieselutgaven med 1,9 liter og 90 hk ble populær blant norske taxisjåfører og yrkesfolk som verdsatte lavere driftskostnader. Rustbeskyttelse var viktig på denne modellen gitt Norges maritime klima.
I konkurransen med Vectra og Cavalier på norske veier i 1994 viste 405en seg som en praktisk kjempe for fjellkjørere og kystbeboere. Motoren på 1,6 liter og 90 hestekrefter leverte pålitelig ytelse selv på strekninger med høye stigninger. Fjæringen var kalibrert for både asfalt og grusvei, med god veigrepet i våte forhold. Rustbeskyttelsen hadde fått oppmerksomhet fra fabrikken
I en tid då Mondeo og Passat dominerte, stod 405 Style som det praktiske alternativet på norske veier. Motoren på 1,6 liter ga 90 hestekrefter—nok til å håndtere norske forhold uten overdrivelse. Kjøreegenskapene var stabile, ikke sportslige, og karosseriet tålte vinterklimaet godt. For kjøpere som verdsatte pålitelighet fremfor prestisje, var dette et rimelig valg.
Tversmontert 1,9-liters bensinmotor med 121 hestekrefter drev 405 X4 fram, mens hydropneumatisk fjæring håndterte både alpske fjell og norske fjordveier med samme eleganse. Stålkarosseriet var robust nok for skandinaviske forhold, og bremseanlegget dimensjonert for sikker nedoverbakking. Schweiziske kjøpere verdsatte denne kombinasjonen av fransk komfort og praktisk pålitelighe
Motoren på tvers av motorrommet—en 1,6-liters bensinmotor med 96 hestekrefter—var den samme som hadde blitt brukt siden lanseringen. Konstruksjonen var enkel: forgjelsdrift, MacPherson-fjæring foran, bladfjærer bak. For det iranske markedet i 2013 var denne mekaniske tilnærmingen fornuftig. Ingen unødvendig kompleksitet, ingen avansert elektronikk som kunne sviktes under ekstre
Arkivet inneholder 23 originaldokumenter for Peugeot 405. Samlingen omfatter brosjyrer, forhandlerkataloger og fabrikksdokumentasjon fra ulike markedsregioner og produksjonsperioder. Disse dokumentene gir en omfattende oversikt over modellens utvikling og markedsføring gjennom hele dens levetid.
Arkivet strekker seg fra 1988 til 2013 og dokumenterer hele levetiden til 405-en. Denne perioden fanger lansering, modelloppgraderinger og siste produksjonsår. Det finnes imidlertid hull mellom enkelte år da kataloger ikke ble publisert for hvert enkelt år.
Ja, originaldokumentene er verdifulle for restaureringsprosjekter. De inneholder detaljerte spesifikasjoner, utstyrsalternativer og teknisk informasjon for ulike modelår. Eiere og restauratører finner her autentiske referanser for korrekt tilbehør, farger og originalutstyr til sin 405.
Arkivet dekker 5 ulike markedsregioner. Samlingen viser regionale forskjeller i utstyr, betegnelser og markedsføringsstrategier. Disse variantene viser hvordan Peugeot posisjonerte 405-en ulikt på ulike europeiske og internasjonale markeder.
Arkivet dekker 405-sedanen og flere Break-varianter: 405 Break, 405 Break GL og GLD, 405 Break GR, GRD og GRdt, samt 405 Break SR, SRi og SRdt. Dette sortimentet viser modellens utvikling og markedssegmentering under produksjonen.
Grunnleggende fokuserer arkivsiden på dokumentene selv og deres historiske betydning. Katalogsiden presenterer bilens tekniske spesifikasjoner. Her er litteraturen selv emnet, behandlet som historiske gjenstander snarere enn som kilder for bildata.
Arkivet vokser regelmessig når nye originaldokumenter oppdages og digitaliseres. Oppdateringsfrekvensen varierer, men Automobilisto-teamet arbeider kontinuerlig for å fylle hull og legge til sjeldne kataloger i samlingen.