Hva du finner her
Arkivsider år for år med brosjyre-PDFer, nøkkelspesifikasjoner og lenker til relaterte modeller.
Dette arkivet samler 28 brosjyrer som dokumenterer Audi Coupé fra 1981 til 1998. Samlingen følger utviklingen av denne elegante todøren gjennom nesten to tiår og inkluderer varianter som Cabrio, GT og Quattro. De originale brosjyrene kommer fra fem europeiske markeder og gir et fullstendig bilde av modellens posisjonering og utvikling. Brosjyrarkivet henvender seg til bilhistorikere, forskere og entusiaster som søker primærkilder om teknologi og design fra 1980- og 1990-tallet.
Arkivsider år for år med brosjyre-PDFer, nøkkelspesifikasjoner og lenker til relaterte modeller.
Originale produsentmaterialer dokumenterer utstyr og tilvalg nøyaktig slik de ble tilbudt.
Bruk søk eller årsleseren nedenfor. Hvert brosjyrekort lenker til full PDF-nedlasting.
Åpne et år for å se detaljer og laste ned brosjyren.
Da den oppdaterte Cabrio nådde det norske markedet i 1991, møtte den kjøpere som søkte en praktisk kabriolet med tysk soliditet. Motoren på 1,8 liter og 112 hester ga tilstrekkelig framfart for norske forhold, mens den elektriske toppen og forbedret isolering gjorde den brukbar gjennom året. Audi posisjonerte den som et realistisk alternativ til dyrere løsninger.
Cabrio-serien 1992 var tilgjengelig i flere utgaver: den grunnleggende 1.8-liters løsningen for hverdagskjøring, og 2.0-liters versjonen for mer ambisiøs kjørerstil. Hydraulisk tak, uavhengig bakaksling og kraftig vindskjerm gjorde den praktisk også for norske forhold. Interiøret var robust, utrustet for både sommerglede og høstregn.
Det norske markedet mottok Cabrio 1994 med den turboladede femsilinderen som standard i sportutgaven, levert med 180 hestekrefter. Kjøretøyet var konstruert for nordiske forhold—rustbeskyttelsen omfattet både underbody og fuger. Fjellkjøring og kystklimaet krevde robust materialer, noe som reflekteres i tykk korrosjonsbeskyttelse. Elektrisk tak trakk seg inn på femten sekunder.
I konkurransen med Golf Cabriolet og andre europeiske åpne biler var Audi Cabrio tydelig posisjonert som den teknisk modnere løsningen. Med 2,0-liters firesylinder på 115 hestekrefter eller V6-motoren på 2,6 liter med 150 hestekrefter, tilbød modellen norske kjøpere både praktisk allsidighet og tysk ingeniørkvalitet som tålte både kystklima og fjellkjøring.
V6-motoren med 2,8 liters slagvolum produserte 193 hestekrefter og var konstruert for nordisk kjøring året rundt. Audi prioriterte karosseririgiditet gjennom forsterket ramme og dørposter, kritisk for norsk vær. Det elektrohydrauliske taket lukket seg på 25 sekunder, en praktisk løsning for temperamentfullt nordisk klima.
Det norske markedet mottok Coupé-varianten med femcylindermotor på 2,1 liter, som ble tilpasset for nordiske forhold med forsterket saltbeskyttelse og vinterdekk-spesifikasjoner. Venstrestyring var standard, og instrumentpanelet fulgte norske sikkerhetskrav. Audi distribuerte modellen gjennom autoriserte forhandlere i Oslo og Bergen, målrettet mot kjøpere som prioriterte pålite
I en periode da BMW 3-serien og Mercedes 190 dominerte segmentet, skilte Coupén seg ut med frontdrift og turboteknologi. Med en femsilindret motor på 136 hestekrefter leverte den praktisk kraft for norske fjellveier, mens aluminiumkonstruksjonen ga lavere vekt enn konkurrenter. Rustbeskyttelse var integrert i norsk spesifisering allerede fra fabrikk.
Norske kjøpere kunne velge mellom flere motoralternativer for 1984-modellen: en 1,6-liters bensinmotor med 75 hk som grunnversjon, en 1,8-liters variant med 100 hk, og en femcylindret som leverte 110 hk. Alle versjoner var konstruert for å tåle nordisk klima og lange kjøreturer over variert terreng.
Den tverrstilte femsilindermotoren på 1,6 liter med 110 hestekrefter var konstruert for å håndtere norske forhold. Quattro-systemet som alternativ gjorde Coupéen dyktig på glatte veier og bergige strekninger. Karosseriet var stivere enn tidligere, suspensjonsjusteringene mer presis—en kombinasjon som norske kjørere verdsatte for både stabilitet og komfort gjennom året.
Norske importører mottok 1986 en differensiert Coupé-palett der femcylindermotor på 2,2 liter med 136 hk markerte toppvarianten. Den mindre 1,8-literen fantes også tilgjengelig. Begge motorene var konstruert for robust, pålitelig drift—viktig for norske kjøpere som forventet langsiktig holdbarhet og vinterklarhet.
Da Coupéen ankom i sin oppdaterte form i 1988, møtte den norske kjøpere med en sterkere karosseri og forbedret interiør. Femcylindermotoren, tilgjengelig med 110 eller 160 hestekrefter, var konstruert for å tåle nordiske forhold. Presisjonsstyringa og solid understell gjorde den attraktiv for bergenske og trondhjemske motorentusiaster.
Katalogen for 1989 omfattet to karosserivaranter – Coupé og Cabriolet – begge tilgjengelige med samme motoralternativer: 2,2-liters femcylinder på 136 hester eller turboladet 2,3-liter med 162 hk. Quattro-systemet var en selvfølge for norske kjøpere, og det samme gjaldt rustbeskyttelse og vinterdekk-pakker. Begge variantene delte stålunibody-konstruksjonen.
Fire karosserivarianter møttes i kataloget for 1991: kupé, sedan, stasjonsvogn og cabriolet delte samme mekaniske plattform. Den 2,0-liters motoren med 136 hk viste seg robust på norske fjellveier, mens det tilgjengelige turboalternativet på 2,3 liter ga ekstra reservekraft når fjellpasseringene krevde det.
Det nordiske markedsomfanget 1993 viste at Coupé-varianten kom til Norge med samme 2,0-liters motorenhet på 136 hestekrefter, men med forsterket korrosjonsbeskyttelse for nordisk bruk. De nye støtfangerne og redesignet grill signaliserte Audis tilpasning til tiden, selv om mekanikken forble konservativ og pålitelig på tøffe vinterveger.
Femcylinderens turbomotor på 2,2 liter med 220 hestekrefter var konstruert for påkjenning. Audi hadde gjort omfattende testing i skandinaviske forhold før lansering, med fokus på stabilitet på glatt underlag og varmegjennomgang i ekstrem kulde. Quattro-drivlinjen var avgjørende for både Coupé- og Avant-versjonen når snø og is skulle håndteres på norske veier.
Femsilindermotoren på 2,2 liter med turbo var S2:ens hjerte: 217 hk og 350 Nm som ble distribuert gjennom Audis quattro-system til alle fire hjul. For norske forhold var dette en robust løsning – all-hjulstrekk ga sikkerhet på glatte veier og i fjellet, mens den stramme fjæringen og det stive karosseriet gjorde bilen stabil i høy fart. Turboladeren ga respons selv ved lave turt
Det norske markedet mottok Coupé GT 1987 med det velkjente 2,2-liters femcylindermotoren som leverte 136 hestekrefter, en motor som viste seg pålitelig i nordiske klimaforhold. Tilgjengelig med manuell eller automatisk girkasse, var det godt utstyrt for norske kjøpere som ville ha kupéstatus uten ekstravagant driftskostnad.
Coupé-modellen 1990 presenterte fire karosserivariasjoner med samme mekaniske kjerne. Den turbomatede 2,3-literen leverte 220 hk, den naturalsugede 164 hk. Quattro-systemet med permanent firehjulsdrift var avgjørende for norske kjøpere på snø og glatt føre. Interiøret kunne velges mellom komfort- og sportutgaver, og sikkerhetsutstyr var omfattende for tiårets standarder.
Da S2 coupéen ankom til norske forhandlere i 1991, møtte den høye forventninger til terrengdugelighet og vinteregenskaper. Femtakts turbomotoren med 220 hk var kraftig nok til å håndtere kupert norsk terreng, mens quattro-systemet sikret stabilitet på snø og is. Coupébilen kombinerte sportslighet med praktisk allhjulsdrift—en kombinasjon som appellerte sterkt til norske kjøpere
Coupé-serien 1992 bygde på fire motoralternativer fordelt over ulike trimmer. S2-modellen med sin turbulader 2,2-liters femcylinder på 217 hk var toppmodellen, levert med Quattro-firehjulstrekk som standard. Karosseri fantes som to-dørs coupé med sportlig eller elegant interiør. Norske kjøpere kunne velge mellom ulike lakkeringer, skinnpolstring og aluminiumsdetaljer.
Femcylinder-turbomotoren med 220 hestekrefter var montert langsgående i denne S2-utgaven, og Audi hadde konstruert drivlinjen med tanke på norske forhold. Quattro-systemet sikret grep på vinterveier, mens direkte styring og stivt oppheng ga presisjon i fjellkjøring. Motoren selv krevde ikke spesiell tilpassing for skandinavisk klima.
Da 1994-modellen av S2 nådde det norske markedet, var den posisjonert som en allsidig sportsbil for fjell- og kystklima. Turbomotoren på 2,2 liter med 226 hestekrefter ble kombinert med Quattro-firehjulstrekk, som ga sikkerhet på glatte veier og snøføre. Tre karosseriutgaver fantes: coupé, sedan og stasjonsvogn, hver designet for nordiske kjøreforhold.
Arkivet inneholder 28 originaldokumenter om Audi Coupe. Dette inkluderer brosjyrer, forhandlerkataloger og pressemateriell fra flere markeder. Denne samlingen gir en komplett visuell og tekstlig dokumentasjon av modellens utvikling.
Samlingen spenner fra 1981 til 1998 og dekker hele produksjonen av Coupe og dets varianter. Denne perioden inkluderer alle større endringer og oppdateringer av modellen. Det finnes ingen betydelige hull innenfor denne tidsrammen.
Absolutt. Originale brosjyrer og kataloger gir autentiske spesifikasjoner, fargeskjemaer og utstyrsalternativer. De er uvurderlige for å verifisere originalkonfigurasjoner og forstå periodedetaljer. Restauratører er avhengige av dem for historisk nøyaktighet.
Ja, arkivet representerer fem ulike markeder med sine egne varianter. Regionale forskjeller i utstyr, motoralternativer og designdetaljer er dokumentert. Markedsspesifikke kataloger viser hvordan Coupe ble tilpasset for ulike territorier.
Arkivet dekker Coupe, Cabrio, Coupe & Avant S2, Coupe GT og Coupe Quattro. Hver variant har dedikerte kataloger og brosjyrer. Sammen forteller de den komplette historien om Coupe-familien.
Arkivsiden fokuserer på dokumentene selv og deres historiske verdi. Katalogsiden presenterer kjøretøyets tekniske spesifikasjoner. Her utforsker du skannet brosjyrer, ikke bildata.
Arkivet vokser når sjeldne originaldokumenter oppdages og digitaliseres. Oppdateringsfrekvensen avhenger av materialtilgjengelighet. Sjekk regelmessig for nye kataloger.