Hva du finner her
Arkivsider år for år med brosjyre-PDFer, nøkkelspesifikasjoner og lenker til relaterte modeller.
Dette arkivet inneholder 59 brosjyrer av Audi 100 fra perioden 1968–1994. Samlingen dokumenterer utviklingen av denne luksusbilen gjennom fire generasjoner, med originale forhandlerbrosjyrer fra ti ulike markeder. For bilhistorikere, samlere og forskere gir arkivet en grundig oversikt over modellens design, teknologi og markedsføringsstrategi gjennom nesten tre tiår.
Arkivsider år for år med brosjyre-PDFer, nøkkelspesifikasjoner og lenker til relaterte modeller.
Originale produsentmaterialer dokumenterer utstyr og tilvalg nøyaktig slik de ble tilbudt.
Bruk søk eller årsleseren nedenfor. Hvert brosjyrekort lenker til full PDF-nedlasting.
Åpne et år for å se detaljer og laste ned brosjyren.
I det norske markedet 1968 ankom Audi 100 med høyre rattstilling og spesifikk utstyrspakke tilpasset nordiske forhold. Motoren på 1,8 liter med 112 hestekrefter var konstruert for å tåle både motorveitrafikk og mindre veier i fjellterreng. Audi hadde valgt en robust underkasse og uavhengig fjæring som skulle håndtere norske vintrer. Distribusjonen startet først i de større byen
I det norske markedet mottok Audi 100 spesifikk utstyr for nordiske forhold: forsterket understellsgjennombehandling, galvanisert karosseri mot korrosjon og oppvarming designet for fjell- og kystklima. Traksjonen foran og den uavhengige fjæringen gjorde den særlig egnet for norske veier, og den moderne 1,8-liters motoren på 100 hk ble raskt akseptert av kjøpere som søkte tysk p
Femcylinderens 2,0 liter og 100 hestekrefter var konstruert for langsiktig drift under nordiske forhold. Uavhengig fjæring på alle hjul ga stabil kjøring på både glatte og ujevne veier, mens aluminiumsblokken reduserte totalvekten og forbedret håndteringen. For det norske markedet representerte denne motorvalget et solid kompromiss mellom ytelse og pålidelig hverdagskjøring gje
Modellpaletten for 1977 omfattet fire karosservarianter: firedobbelt salongdør, femdobbelt salongdør, stasjonsvogn og coupé. Femcylindersmotoren på 2,0 liter var grunnlaget for både komfort og driftssikkerhet i norske forhold. Utstyrsvarianter spenner fra grunnversjon til GL med skinn og klimaanlegg.
Da den oppdaterte 1978-utgaven ankom det norske markedet, møtte den kjøpere som søkte tysk presisjon og pålitelighet. Med sin 2,0-liters motor på 100 hk og femgirs girkasse viste bilen seg robust for norske forhold. Styringen var direkte, og chassiset håndterte både bytrafikk og landeveikjøring med ro—kvaliteter som nordmenn verdsatte høyt.
I 1979 møtte norske kjøpere en Audi 100 som måtte konkurrere direkte mot Mercedes 200 og BMW 520 i et marked preget av høye importtakster. Femcylindermotoren på 1,9 liter med 100 hestekrefter var solid, ikke spektakulær, men pålitelig i norske forhold. Det som skilte Audi fra konkurrentene var fokus på praktisk kjørbarhet over luksus—en tilnærming som appellerte til norsk autom
Da 1980-modellen nådde norske forhandlere, var Audi 100 posisjonert som en velutstyrt middelklassberline som kombinerte tysk presisjon med praktisk nordisk tilpasning. Femtakts motoren på 2,0 liter med 100 hester gav stabil kraft for både bytrafikk og lange motorveistrekkninger. Chassis var konstruert for norske veier, og karosseriet møtte dagens påkjenninger med solid struktur
I 1981 møtte 100-modellen sterk konkurranse fra BMW 3-serien og Mercedes 200, men Audi hadde andre kortspill. Femsilindermotoren med 136 hestekrefter ga jevn kraftlevering på norske fjellveier, og den langsgående motormonteringen sikret god vektfordeling. Uavhengig bakaksel og dobbelt kryssluftet bremsesystem gjorde bilen trygg på glatte veier. Nordmenn verdsatte denne kombinas
I det norske markedet ankom 1982-utgaven med spesifikk vinterklimatutstyr: försterkede bremsesystemer, isolering mot saltsprøyt og en femcylindrig 2,1-liter motor på 115 hestekrefter. Katalogen viste både firehjulsdrevet og bakhjulsdrevet konfigurasjon, sistnevnte dominerte, men nordmenn forventet robust konstruksjon for bergenske og nordlandske forhold. Motorvernet og det fors
Femcylinderen på 2,1 liter med 136 hestekrefter var konstruert for norske forhold — robust og tilgjengelig for serviceverksteder fra Kristiansand til Tromsø. Fronthjulsdriften ga bedre grep på vintervei enn bakhjulsdrevne konkurrenter, og chassiet var utformet for å takle norske fjellveier uten unødvendig slitasje. Katalogen viste både sedan og stasjonsvogn i samme produksjonsk
Utvalget for 1984 omfattet fire karosserivarianter: sedan, stasjonsvogn, coupé og cabriolet. Motoralternativene spennet fra 1.6-liters grunnmotoren til den kraftigere 2.2-liters utgaven med 115 hester. Nordmenn foretrakk spesielt Avant-varianten, hvis høye takhøyde og praktiske løsninger passet godt til norsk kjøring og familieliv.
Da den oppfriskede 100-serien nådde norske forhandlere i 1985, møtte den et marked som verdsatte robusthet. Femsilindrermotoren på 170 hk ga god trekkraft for fjellkjøring, mens den forbedrede karosseriet og oppgradert understell håndterte norske vinterforhold bedre. Audi posisjonerte modellen som et solid alternativ til etablerte konkurrenter i Skandinavia.
I 1986 møtte Audi 100 sterk konkurranse fra Volvo 760 og BMW 3-serien på det norske markedet. Femcylindermotoren med 2,2 liters slagvolum og 136 hestekrefter ga solid fremdrift, men det var Quattro-systemet som gjorde forskjellen på norske fjellveier. Chassiet var stivt nok til å håndtere kurvekjøring, likevel komfortabelt for lange kjøreturer—nettopp det nordmenn ønsket seg.
I det norske markedet fikk 1987-utgaven av 100 spesiell oppmerksomhet for vinterkjøring. Audi hadde styrket rustbeskyttelsen og justert fjæringen for nordiske forhold. Motorutvalget omfattet 2,0-literen med 100 hester og 2,2-literen med 130 hester, begge konstruert for påkjenning fra salt og fuktighet. Antispinn-teknologi var tilgjengelig på høyere utstyrsnivåer.
Femtaktsmotoren på 2,3 liter—160 eller 200 hestekrefter med turbo—var konstruert for nordiske forhold. Audi hadde styrket understell og bremser for tøff bruk. I 1988 møtte nordmenn en bil som taklet både fjellveier og saltslørte vinterveier med tillit, ikke bare eleganse.
Modelltilbudet i 1989 omfattet fire karosserivarianter: sedan, stasjonsvogn, coupé og en kompaktutgave. Motoren på 2,3 liter med 136 hestekrefter var konstruert for norske forhold, med et robust underkjøring som taklet både bytrafikk og fjellveier. Audi leverte også en femgears manuell eller valgfri firegears automat, noe som gjorde 100-eren praktisk for en kjøper som søkte ty
Motoralternativene var nøkkelen til denne generasjonen: langsgående V6-motor på 2,8 liter ga 174 hestekrefter, mens firesylindrige versjoner på 1,8 og 2,0 liter dekket resten av spekteret. Norske kjøpere verdsatte spesielt Quattro-drivlinjen, som ga bedre grep på vinterveier og snøslaps. Girkassen var femtrinns manuell på de mindre motorene, mens V6-versjonen fikk automatisk fe
Katalogen for 1991 viste et bredt utbud: sedan, stasjonsvogn, kupé og cabriolet delte samme motoralternativ. Femcylinderen på 2,3 liter ga 133 hester, mens V6-en på 2,8 liter mobiliserte 174 hester. Quattro-systemet var ikke bare et alternativ for sveitsiske og nederlandske kunder—det var nærmest en nødvendighet på alpske veier og i vinterkjøring.
Da modellen ankom til det norske markedet i 1992, var den posisjonert som et kjøretøy for kjørere som verdsatte teknisk soliditet. Firehjulstrekken var standard på de høyere utstyrsvarianter, noe som gjorde den spesielt egnet for norske forhold med vinterekstremitet og fjelltereng. V6-motoren på 2,8 liter produserte 174 hestekrefter, mens firesylindrige versjoner ga 115 eller 1
I 1993 møtte den norske 100-kjøperen en konkurranse preget av Mercedes W124 og BMW 5-serien, men Audi skilte seg ut med quattro-systemet som ga overlegen veigreb på glatte fjellveier. Motormangfoldet spenner fra 1,8-liters firesylinder til V6-varianter, der 2,8-literen leverer 174 hestekrefter. Denne kombinasjonen gjorde den til et seriøst alternativ for nordiske forhold.
Det norske markedet mottok 1994-utgaven med oppgradert sikkerhetsutstyr som standard: doble airbags og ABS på alle modeller. Femtaktsmotor på 2,0 liter med 115 hestekrefter var grunnlaget, mens V6-varianten på 2,8 liter leverte 193 hestekrefter. Aluminiumkroppen viste seg robust mot nordiske værforhold, og den forbedrede korrosjonsbehandlingen var særlig viktig for norske eiere
Turbodieselmotoren på 1,9 liter med fem sylindre var konstruert for lange kjøreturer over fjell og kyst. Med 90 hestekrefter og 210 newtonmeter dreiemoment presterte den solid i norske forhold, selv når tauet ble tøft. Direkteinsprøytningen gjorde den stille og responsiv sammenlignet med diesler fra forrige generasjon, noe som norske kjørere verdsatte høyt.
Femcylindermotoren på 2,1 liter var konstruert for nordiske forhold, med 136 hestekrefter som ga god akselerasjon selv ved tunge laster. Motorblokken i aluminium var valgt for å redusere vekt og forbedre kjøreegenskapene på norske fjellveier. Både firehjulsdrift og bakhjulsdrift var tilgjengelig for ulike markedssegmenter.
Modellpaletten for 1978 omfattet fire hovedvarianter: sedanen, coupéen, og brekvognen som norske kjøpere etterspurte. Femcylindermotoren på 2,1 liter med 136 hestekrefter var konstruert for påkjenninger fra norske veier og klimatiske forhold. Motoriseringen var robust nok til tunge vinterkjøring, mens karosseriet ga beskyttelse mot saltsprøyt og fuktighet.
I en tid da BMW 320 og Mercedes 190E dominerte eksekutivklassen, skilte Audi 100 seg ut med forhjulstrekk – en fordel på norske vinterveger. Femte generasjonen kom med fire motoralternativ fra 1,6 til 2,2 liter, sistnevnte god for 136 hestekrefter. Langsgående motorplassering kombinert med romslig interiør gjorde den populær blant norske forretningsfolk som verdsatte praktikali
Ascott Edition nådde det norske markedet i 1986 med målrettet fokus på vinterkjøring og fjellterrenget. Audi hadde allerede etablert seg som en pålitelig partner for nordmenn som krevde robust rustbeskyttelse og sikker håndtering på glatte veier. Denne varianten tilbød den kombinasjonen av tysk presisjon og praktisk nordisk forståelse som norske kjøpere søkte.
Femtaktsotoren med tverrgående montering var konstruert for stabilitet på bergveier og lange fjellstrekninger. Med 136 hestekrefter fra dieselvarianten kunne Avant håndtere norske veiforhold uten anstrengelse, mens den lavere tyngdepunktet ga bedre kontroll i snø og is. Vektfordelingen på 1.380 kilo gjorde den presis i kurver, og bagasjerommet på 530 liter var praktisk for nors
Modellen nådde det norske markedet med en klar fordel: fronthjulsdriften og den uavhengige fjæringen gjorde den dyktig på vinterveger. Den tversgående femsilindermotoren på 2,0 liter ga 100 hestekrefter—nok kraft for norske forhold uten unødig drivstofforbruk. Med 520 liters bagasjeplass og robuste materialer innvendig, var Avant konstruert for langkjøring gjennom fjellpass og
I konkurransen med tredje generasjons Golf og Volvo 240 posisjonerte seg Avant 1979 som den tekniske løsningen for nordmenn som trengte plass og pålidelig ytelse. Femsilindermotoren med 136 hestekrefter arbeidet med en jevnhet som gjorde lange kjøreturer til behagelige opplevelser. Luftfjæringen håndterte norske veiforhold med en ro som rivaler ikke kunne matche.
Quattro-systemet var ikke tilgjengelig for Avant i 1983, men det tradisjonelle forhjulsdriftssetuppet med uavhengig oppheng håndterte norske forhold adekvat. Motorutvalget omfattet benzin- og dieselversjoner, sistnevnte populær for vinterkjøring og driftskostnader. Kombikarosseriet fantes i tre lengder, og alle varianter var utstyrt med robust understellsbeskyttelse nødvendig f
FemtaktsMotoren med 2,2 liters slagvolum og 136 hestekrefter var konstruert for å tåle norske forhold. Audi hadde prioritert driftssikkerhet og vedlikeholdsvennlighet, egenskaper som resonerte med norske bilkjøpere. Stasjonsvognvarianten Avant ga praktisk lastekapasitet for fjellveier og fjordlandskap, uten å kompromisse på kjørekomforten.
Det norske markedet mottok Avant-varianten med oppdatert frontparti og modernisert interiør fra 1992-modellåret. Femcylindermotorene på 2,0 og 2,3 liter var tilgjengelige for kjøpere som prioriterte kostnadseffektivitet, mens V6-en på 2,8 liter med 174 hestekrefter appellerte til de som søkte ytelse og komfort på lange fjellkjøringer.
I 1978 møtte den norske markedet Audi 100 Avant CD som en seriøs konkurrent til større familiebiler fra Stuttgart og München. Motoren på 1,9 liter med 136 hestekrefter kombinert med fremhjulsdrift ga stabil kjøring på norske fjellveier og i dårlig vær. Femtørig karosseri og CD-utstyr gjorde den til et fullverdig alternativ for nordmenn som søkte plass og tysk presisjon.
I konkurransen med Volvo 244 og Mercedes 280E måtte 100 CD 1979 stå på sin ingeniørkunst. Femcylindermotoren på 136 hestekrefter var robust nok for norske fjellveier og kystklima. Karosseriet tålte korrosjonen bedre enn mange rivaler takket være tysk konstruksjon.
I det norske markedet ankom 100 CD i 1987 med utstyr spesielt tilpasset for nordiske forhold. Femcylinderens 2,3-liters motor med 136 hester var pålitelig under norske vintre, og fronthjulstrekket ga sikker grep på glatte veier. Karosseriet var robust og korrosjonsbehandlet for kystklima. Audi hadde forståelse for hva norske kjøpere verdsatte: solid tysk ingeniørkunst, ikke mot
Femtakts-motoren på 2,3 liter og 160 hestekrefter ga 100 CS 1988 tilstrekkelig kraft for norske fjellveier. Audi hadde utvidet bremsesystemet og forbedret vinteregenskapene gjennom bedre dreneringssystem i karosseriet. Selvlåsende differensial var tilgjengelig for de som kjørte på glatte vinterveier. Understellet ble forsterket for å tåle skandinaviske veiforhold, noe som gjord
Da 100 CS Quattro nådde det norske markedet i 1989, møtte den kjørere som krever allvegsystemer for fjellpass og vinterkjøring. Femsilindermotoren på 2,3 liter med 164 hestekrefter var koblet til Quattro-driften som standard. Denne kombinasjonen gjorde bilen til et naturlig valg for nordmenn som kjørte på uforutsigbare veier. Traksjonen var overlegen, og håndteringen sikker sel
Det norske markedet mottok Coupe S-varianten i 1971 med spesifikk utstyr for nordiske forhold: forsterket understellet, skivbromser på alle hjul og en motor på 2,0 liter med 115 hestekrefter som var tilpasset til høytliggende eller kystklima. Audi hadde forstått at norske kjøpere verdsatte praktisk robusthet fremfor sportslighet, og coupéen reflekterte denne forståelsen gjennom
Da Formel E ankom til det norske markedet i 1980, posisjonerte Audi den som den rimelige veien inn i 100-serien. Motoren på 1,6 liter leverte 75 hestekrefter og drev bilen sparsomt gjennom norske vintrer. For kjøpere som ønsket tysk soliditet uten ekstravaganse, var denne utgaven det naturlige valget blant de tilgjengelige variantene.
Femtaktsmotor på 2,1 liter var konstruert for driftssikkerhet i strenge norske forhold. De 100 hestekrefter leverte jevn kraft gjennom hele omdreiningsregisteret, noe som gjorde bilen skikket for både byliv og fjellveier. Langsgående motormontering gav god vektfordeling, og den robuste drivlinjen var tilpasset den norske bilkjørers krav til pålitelighet.
Norske kjøpere fant i 1976 både sedan og Avant-variant av 100 LS i katalogene. Motoren på 2,0 liter med 100 hk var tilstrekkelig kraftfull for norske forhold, både på flatland og i fjellene. LS-versjonen bød på interiør i velur og treverk som appellerte til nordiske preferanser. Både drivlinje og chassis var konstruert for å tåle nordiske vinterforhold.
Da den oppdaterte Audi 100 Sport nådde norske forhandlere i 1990, møtte den strenge krav om vinteregenskaper og sikkerhetsstandarder. Motoren på 2,3 liter med 133 hestekrefter ble kombinert med ABS-bremser og forbedret stabilitetskontroll som norske kjørere forventet. Quattro-drivlinjen var tilgjengelig for de som skulle håndtere fjellpasseringer og snøføre uten kompromiss.
Arkivet inneholder 59 originaldokumenter om Audi 100. Samlingen strekker seg fra 1968 til 1994 og inkluderer brosjyrer, prislister, tekniske bulletiner og forhandlerkataloger fra flere markeder og generasjoner.
Dokumentene dekker 1968 til 1994. Denne 26-årsperioden fanger modellens introduksjon gjennom avviklingen og dokumenterer alle generasjoner, ansiktsløftinger og varianter som ble produsert i denne epoken.
Ja. Originale fabrikkdokumenter er uvurderlige for restaureringsprosjekter. Disse dokumentene gir detaljerte spesifikasjoner, fargealternativer, utstyrsvarianter og tekniske data som hjelper til å autentisere og korrekt restaurere kjøretøy.
Samlingen inneholder materiale fra 10 ulike markeder og regioner. Dette muliggjør sammenligning mellom europeiske, nordamerikanske og andre markedsversjoner, og avslører markedsspesifikt utstyr, trimningsnivåer og lokale varianter.
Arkivet dokumenterer 100, 100 5E, 100 & 80 TDi, 100 Ascott Edition og 100 Avant. Denne dekningen viser modellens utvikling over generasjoner og karosseristiler, inkludert spesialutgaver og praktiske varianter.
Denne arkivsiden fokuserer på selve originale fabrikkdokumentene. Katalogsiden beskriver kjøretøyets tekniske spesifikasjoner og egenskaper. Her utforsker du historiske kildedokumenter i stedet for bildata.
Arkivet vokser regelmessig ettersom nye originaldokumenter oppdages og digitaliseres. Oppdateringsfrekvensen varierer, men vi arbeider kontinuerlig for å utvide samlingen og legge til sjeldne materialer.